Hvorfor aktive kurs?

Hvordan lærer vi egentlig best? Hva gir oss størst effekt? Det finnes selvfølgelig mange teorier på dette.

Har du gjort som oss? Nemlig vært på kurs som er innholdsmessig gode og viktige. Foreleseren sa mange viktige ting som du forsøkte å notere underveis. Så kommer hverdagen. Den innhenter deg med alle sine forslag til hvordan du har utført dette før, og du faller lett tilbake til de innlærte mønstrene som ligger tilgjengelig i hjernen fra tidligere praksis. Dersom du virkelig ønsker å få varig effekt av opplæring tror vi at det må skje gjennom aktiv deltagelse og øving. Det å kunne prøve ut i praksis det du lærer om i teorien er avgjørende for oppdagelse av nye ferdigheter. Confucius forstod dette tidlig og sier:

«Fortell meg, og jeg vil glemme.

Vis meg og jeg vil huske.

Involver meg og jeg vil lære!»

Confucius

Enda vi vet dette så er det mange kurs som satser på passive deltagere, der du skal høre og se på det foreleseren formidler. Klasseledelse er en praktisk ferdighet som ikke øves opp med kun teoretisk innhold. Skal man bli virkelig god i en praktisk ferdighet må det også øves praktisk. Det gir effekt for mange å få undervisning i hvordan man utfører et delestykke i matematikk, men det er først når du selv øver og utfører oppgavene de fleste av oss lærer denne ferdigheten. Praktisk trening sammen med gode tilbakemeldinger på rett og galt øker læringseffekten og setter deg i stand til å huske det du har lært i lengere tid. Teorien har en stor verdi når den settes sammen med den praktiske øvelsen og oppleves som relevant for praksisen. Vi påstår at det er slik med ferdigheten klasseledelse også. Det finnes god teori om hva som er lurt når du skal lede en klasse, men verdien av denne teorien blir liten om vi ikke øver og reflekterer med andre om utøvelsen. Edgar Dale har laget en modell omlæringseffekt etter ulike former for innlæring.

Siden er det mange som har brukt hans modell og selv satt opp %-tall for utbytte etter 2 uker. Det er uenighet om det var slik Dale selv ville presentert sin forskning. Hans intensjon var nok først og fremst å poengtere at alle disse delene bør være tilstede for å få størst utbytte av læring. For eksempel vil en gartner som har bruk for å lære praktiske ferdigheter også ha bruk for en praktisk del i opplæringen. Ikke bare lese om planter og høre om dem, men selv plante og stelle. Når mener du gartneren har størst utbytte av å lese en fagtekst om planter? Er det når han har en praksis å relatere til eller før han starter sin praksis?

Her er et eksempel på tolkning av Edgar Dales modell:

Her skiller vi på aktive og passive metoder for læring. Vi tror Edgar Dale har helt rett når han mener at den aktive delen av innlæring er meget viktig for folk som vil lære seg praktiske ferdigheter. Det er når man kjenner realitetene på kroppen at god teori kan anvendes til noe nyttig. Vi vet godt teoretisk hva som er lurt å gjøre med ballen i en fotballkamp, men den lærdommen er ikke mye verd for meg om jeg ikke har en arena til å øve den opp. Mange er godt til å se fotball og mene noe om hva som burde vært gjort. Men det er ytterst få, av så mange, som er villige til å trene nok til å få fullt utbytte av den teorien.

«Å lære er å oppdage» sier Nils Magnar Grendstad i boka med samme navn. Hvis det er riktig, bør det få konsekvenser for hvordan du legger til rette for din egen læring. Vi tror du vil oppdage mye om klasseledelse i møte med oss og andre deltagere på våre kurs.

Vi tror at læring skjer best ved oppdagelser, og at aktive handlinger er det beste.  Det er allikevel noen faktorer som vi nevner som viktige, og som kan være elementer når man skal velge metode vedr. opplæring.  Økonomi vil styre mye av dette.  En forelesning for mange er gunstig dersom læring faktisk skjer.  Relasjon til foreleser eller kursleder kan være et annet element.  Forstyrrelser og avbrytelser, ukonsentrasjon og uvilje er andre faktorer. En viktig faktor er også interessen for emnet, samt læremetode og nivå.

VELKOMMEN til kurs med oss i Klasseledelse AS.

Kontakt Oss